De er små og de kalles i rette forstand ”arbeidere.” De er noen flittige vesner som arbeider hardt, fokusert og målrettet. Maurene lever i ett samfunn som er ganske unikt. Man skulle tro det var fullstendig kaos i disse maurtuene hvor man ser store strømninger av maur ut og inn, frem og tilbake. Men slik er det ikke. Hver og en i maurtua har sitt eget yrke. Noen bærer barnåler, andre henter mat. Noen passer på larvene og atter andre er soldater som passer på tua mot inntrengere. Maurene kommuniserer ved å sende ut lukter og ta på hverandre. Å slik klarer de å opprettholde et samfunn. De har forstått betydningen av å hjelpe hverandre, de jobber i fellesskap og dermed kan disse små vesnene skape kjempestore tuer, samle store matforråd og de har kunnskapen om å dyrke sin egen mat. Sjefen i tua er dronningen. Hun var en gang en maurprinsesse som dro avgårde på egenhånd for å lage seg sitt eget rike. Hun har vinger, å det samme har maurhannen. Etter endt paring dør hannen og prinsessa lager seg en tue for å plante sine egg der. Hun er en omsorgsfull mor som tar godt vare på sine egg og larver. Å når disse vokser opp tar de over tua så prinsessa som nå er dronninga kan konsentrere seg om sin hovedoppgave, som er å legge egg. Hun kan leve opptil 20 år og har i løpet av den tiden klart å produsere mange millioner egg.  Som krafdyr står maur for tålmodighet og utholdenhet. Maurene er flinke planleggere og de har den energien som skal til for å fullføre sitt arbeid. De representerer felleskap og samarbeid og de er dyktige når det kommer til å samle og lagre på mat.